Er det egentlig meningen at alle søsken skal krangle og være uvenner ? Det er nå tilfelle her, jeg og lillebror går godt sammen, men når det kommer til lillesøster så er det litt værre, kan jo ha noe med aldersforskjellen å gjøre, men uansett, er det meningen ? Har sett søsken som like gjerne kunne vært to venninder, jeg beundrer de som klarer å være venner 24/7, dele på alt, sove på samme rom, le sammen, finne på masse sammen og ikke minst bare leve livet fult ut sammen. Lillesøsteren min sier mange ganger "Helena, jeg er kjempeglad i deg" Jeg er jo selvførgelig utrolig glad i søsteren min, selv om det kanskje ikke alltid ser sånn ut. Det er jo ganske normalt å krangle når man er søsken, men vi gjør nok litt mer en å krangle, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har sagt mye til søsteren min som jeg absolutt ikke skulle sagt og som jeg angrer masse på. Hadde det gått an å spole tilbake til fortiden så hadde jeg gjort det med en gang og visket bort alle ord jeg har brukt. Det var værre før, men det har vell litt med alderen å gjøre tenker jeg. Hun er en mester i å terge, og jeg er ganske flink til å overreagere. Mye av dette har også med sykdomen hennes å gjøre, det fins grenser for hvor mye jeg skal kunne tåle. Vi har hatt mange koselige stunder oppi alt dette også, det skal dere vite! Dere som kjenner meg vet at vi ikke akkurat har verdens beste kontakt, og det er jeg utrolig lei meg for!
Sorry for et langt innlegg, kanskje ikke så inntresant for dere som leser, men jeg syns det er godt å få det ut.
Og dere skal vite at jeg er utrolig glad i søsknene mine, hadde ikke klart meg uten de i livet mitt! Jeg har godt av å bli terget og å høre fra Victoria at hun er glad i meg til tross for alt jeg har sagt og gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar